Spydeberg prestegård

I løpet av de siste årene er Spydeberg prestegård blitt en perle i bygda (figur 1). Prestegården er først og fremst forbundet med den danskfødte vitenskapsmannen og presten Jacob Nicolai Wilse (1736–1801), som bodde her i årene 1768–1785 (3).

Wilses historiske hage er gjenskapt etter hans tegninger og opptegnelser samt arkeologiske undersøkelser. Hagen er den best dokumenterte 1700-tallshagen i Norge, og den er satt tilbake slik den så ut da den ble anlagt (figur 2). Den kalles en formalhage, det vil si en hage med klar og tydelig struktur som inneholder geometriske former og symmetrisk anlagte bed og gangveier (4).

Wilse skrev om vonde nødsår, om sult og barkebrød (5). Han nevner spesielt årene 1771–1772 da han «fordredes til de mange smitsom Syge» (6, s. 130). Han hadde fulgt medisinske forelesninger i København hos professor C.G. Kratzenstein (1723–1795). Wilse mente at enhver klokker burde kunne «aarelade, forbinde et Saar, sette en Clisteer, vide Kiendetegnene paa enhver Sygdom og de bedste Huusraad derimod». Dessuten burde klokkeren eller presten holde et «Sogne-Apotek» (6, s. 388).

I hagen finner vi urtekvartalet som består av krydderplanter, medisinplanter og prydvekster. Noen av plantene hadde Wilse fått som frø fra Carl von Linné (1707–1778) i Uppsala, som sibirnøkketunge og nikkesalvie. Dessverre ble det ikke så vellykket. De ettårige rakk ikke å sette frø, og de flerårige døde i 1770 da han selv var på reise (7).

Prestegården spilte en viktig rolle i 1814. Det var her Christian Frederik (1786–1848) holdt statsråd 8. august, senere kjent som Spydebergstatsrådet. Dette ble utgangspunkt for unionstraktaten med Sverige, som ble fullført som Mossekonvensjonen 14. august 1814.

Prestegården ble lenge brukt som prestebolig, men i 2007 ble den kjøpt av Stiftelsen Spydeberg prestegård, som ifølge statuttene skal forvalte gården som nasjonalminnesmerke og formidle historien om Wilse.

Medisinhistorien er overalt

Vi besøkte også Solbergfoss kraftstasjon som ble satt i drift i 1924. Fasader og interiør på det monumentale anlegget ble utformet av arkitekt Bredo Greve (1871–1931). Hans far var legen Mathias Greve (1832–1912), mangeårig direktør ved Rikshospitalet, som i dag trolig er mest kjent for dr. Greves barnesåpe. Helsehistorien pipler fram overalt.